Nattehimmelen

Siden jeg var liten har universet fasinert meg. Før jeg var dreven nok til å lese selv, ble jeg lest for om solsystemets planter og stjernene utenfor. Det begynner å bli en del år siden, men fasinasjonen er der fortsatt. Den yngste av kattene mine, er oppkaldt etter den mest lyssterke stjernen på ned nordlige halvkule; α Canis Majoris, Sirius. 

  Kvaliteten på bildene ble ikke så bra her på bloggen. Kontrasten mellom mørkt og mindre mørkt er nok for liten til at det skal komme tydelig fram.

Ofte kan det være irriterende når det kommer skyer over stjernehimmelen, men det kan også gi en spennende effekt.

 Jordens faste følgesvenn, Månen, lyser opp natten og skaper ofte en overjordisk stemning.

Sist sommer var det en solstorm på sola, en enorm eksplosjon som sendte ut utallige mengder av partikler. Når disse treffer Jorda skapes det nord- og sørlys. Jeg satt ute i noen timer, klar med kameraet, for å prøve å fange det magiske lyset.

 A (: